Er det en kvalitet jeg verdsetter høyt, så er det empati. Jeg får grøsninger hver gang jeg møter en forelder som sier at det er helt greit at barnet deres ikke er snill mot andre så lenge det har et høyt selvbilde selv. Kanskje det er fordi jeg har møtt en del foreldre som er så overbevist om at deres barn er helt perfekte, og jeg også har opplevd hvordan barna deres er. Er det noe som setter en begrensning på hvordan man kan videreutvikle empati, så må det være foreldrenes innstillinger.
Jeg skal ikke påstå at barna våre har fullutviklet empati på alle områder, men vi er i alle fall beviste hvordan de er mot hverandre og andre. Det varmer alltid et mammahjerte å høre at barnet deres har trøstet noen som har vært lei seg, strøket på dem og sagt "Det går nok bra.".
Barna her i huset har utrolig omsorg for hverandre (stort sett i alle fall-de er jo søsken og krangler selvfølgelig slik som søsken gjør). Er den ene lei seg, sørger ofte den andre for at det skal bli bra igjen og da gjerne ved at den må ofre noe selv. Ofreviljen er kanskje ikke like høy ovenfor andre som de ikke kjenner så godt, men de har alltid vist omsorg for andre. Men når det kommer til å glede seg over at andre enn en selv vinner i spill, så har vi et stykke igjen å gå. Og det å kunne mestre at andre vinner og kunne glede seg over deres suksess mener jeg er en viktig lærdom og verdi og ta med seg her i livet...
Hei Mie!
SvarSlettJa, er vi lærere, må vi ha litt engasjement på temaet du tar opp. Ungene dine er nok heldige, men jeg skulle ønske alle var mer bevisst på dette. Ok at de kan ta igjen hvis ting er ugreit, men ugreit hvis de selv bestemmer for mye uten å få fast og god veiledning.
Heisann Mie!
SvarSlettNå har jeg ventet lenge på nytt innlegg, alltid like spennende å lese det du skriver.
Jeg er helt enig i at empati er et svært viktig tema, og hva vi lærer barna våre av holdninger og verdier er utrolig viktig.Å det er det vi selv gjør ovenfor våre barn som er viktig, ikke alltid bare det vi sier.Hvordan skal barna lære empati, dersom vi som foreldre selv ikke klarer å vise det?
Hvem kan egentlig si at man er perfekt? Vi er levende vesner som endrer oss hele tiden, det skjer noe rundt oss hele tiden som påvirker oss.
Kan noen være perfekt?
Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke er
perfekt.Det er mange områder i livet mitt jeg føler jeg mestrer og som fungerer som de skal, men det er også områder jeg tenker jeg kan gjøre bedre/annerledes. For å være helt ærlig; min mening er at de som påstår at alt er perfekt i livet deres (forhold, barn osv)kanskje har større problemer enn de som faktisk klarer å si noe om at ting ikke er helt "perfekt".
For meg blir det"perfekte" nesten som et skall enkelte setter opp for at man ikke skal røpe hvordan ting egentlig er.
Jaja, ble visst en lang kommentar fra meg denne gangen, men det du tar opp med "prefekte foreldre" og hvordan dette påvirker barna, det kjenner jeg at engasjerer meg litt ;-)
Utrolg flott bilde som illustrerer det du skriver om.
Det å lære barna våre omsorg og empati for andre er kjempeviktig!
Klem
er så enig med deg! omsorg- respekt - ansvar!
SvarSlettVeldig viktig tema du tar opp! Man kan bli skremt av holdninger enkelte har. Empati er noe av det viktigste vi må fremelske hos barna.
SvarSlettSå fint at du skriver om empati. Det trengs i verden! Hvordan jobber vi med det og øver opp barna? Er vi like systematiske i skolen som vi er med andre ting? Å tape i spill handler kanskje om lav selvfølelse? Jeg tror det er viktig å jobbe med begge deler, empati og selvfølelse.
SvarSlett