Lek

Ukens tema på kurset er positiv involvering og lek. Det hørtes veldig greit og enkelt ut, men utrolig hvor bevisst man blir på alle ting man tror er greit i heimen som ikke er helt på plass alikevel. Hvor mye leker vi egentlig med barna i hverdagen? Hvor ofte tar vi oss faktisk tid til det etter en lang dag på jobb? Når vi tenker over det så går det en stund mellom hver gang perlene, modelleira, tegnesakene og puslespillene kommer frem til felles aktivitet på en hverdag. Når det er snakk om en uteaktivitet eller i helgen er svaret et helt annet-for da er vi mye med på lek. Men nå er det engang slik at det er flere hverdager enn fridager, og på dette kurset sier de at det er hyppigheten og ikke lengden som er viktig. Så lekse til neste gang har vært å leke 15 minutter med barna hver dag.
Rollelek har ikke vært noe vi har drevet mye med noen av oss, og eldstemann har heller ikke vært spesielt interessert. Anledningen bød seg nå for å teste ut om grunnen ligger i at mor og far har involvert seg lite i denne type lek.
Med alle strategier fra kurset på plass og litt planlegging fra mor og far sin side (selv om lek skal være spontant) kom innbydelsen rett etter middagen var spist: "Skal vi leke butikk?" Begge var umiddelbart med og før vi visste ordet av det var de igang med å finne frem puter som kunne brukes til skranken, leker som kunne være produktene og kjølespkapsmagneter som kunne brukes som penger. Så med to kjøpmenn bak disken trengte de kunder, og denne gangen ble det mor og far. Vi handlet, pantet flasker, telte "penger" og hadde en flott stund. Både store og små koste seg.
Dagen etter, da middagen var inntatt, takket barna for maten, ba om å få gå fra bordet, løp avgårde og kom tilbake med puter: "Skal vi leke butikk?" Den korte stunden dagen før hadde vært så positiv at barna ønsket en repetisjon.
Til og med eldstemann trives med rollelek i disse korte stundene som vi er med. Nå er vi stadig i "butikk" eller te-selskap. Vi leker med biler og dukker, legger puslespill og driver med forskjellige formingsaktiviteter. Vi holder ikke på med det lenge i hverdagen, men at de korte stundene skulle være så viktige hadde jeg aldri trodd...